VAR KONKURRENTER I FJOR – NÅ KAN DE SPILLE EM FOR HVERT SITT LANDSLAG

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Norske Fotballkvinner. 

– Det hadde selvfølgelig vært kjempekult, både for Sunniva og meg. Sunniva er veldig god, men det er også Guro Pettersen og Aurora Mikalsen. Det blir spennende å hvem de velger, om de går for alder og rutine eller prøver noe nytt. De har litt forskjellige kvaliteter, sier Kolbotn-spiller Selma Panengstuen (19) til Norske Fotballkvinner.

Hun kom til klubben foran årets sesong etter å ha lagt bak seg to sesonger med lite spilletid i Stabæk bak førstekeeper Sunniva Skoglund.

I sommer blir Panengstuen med all sannsynlighet førstekeeper for J19-landslaget i EM i Tsjekkia. Der er Norge i en tøff gruppe bestående av England, Tyskland og Sverige. Norge spiller første kamp mot England i dag kl.17.30. Samtlige kamper sendes på NRK.

Samtidig kjemper tidligere konkurrent Skoglund om keeperplassen på A-landslaget når EM i England starter i juli.

Etter at førstekeeper Cecilie Fiskerstrand røk korsbåndet er det nå helt åpent om det blir Skoglund, Pettersen (Vålerenga) eller Mikalsen (Brann) foran stengene.

Med andre ord kan fjorårets to Stabæk-keepere, som er gode venninner, ende opp med å stå EM for hvert sitt landslag i sommer, selv om det er litt mer usikkert om Skoglund kaprer plassen.

– Det er veldig spesielt, men først og fremst utrolig kult. Det viser det gode arbeidet i Stabæk og keepermiljøet vi har hatt sammen. Vi pushet hverandre og hadde en god konkurranse, sier Skoglund som er spent på hvem som til slutt får keeperplassen i EM.

Hun ser uansett på mesterskapet som en positiv opplevelse.

– EM og å være med landslaget er en veldig fin erfaring. Jeg prøver bare å spørre mest mulig og ta med all den læringen jeg kan få. Jeg får veldig mange gode tips, sier Skoglund.

– Hatet det

Sommerens høydepunkt med J19-landslaget blir Panengstuens første internasjonale mesterskap etter at J17-EM røk som følge av koronapandemien.

19-åringen ser frem til å teste seg mot svært tøff motstand og gleder seg til å vise seg fram på en stor scene.

Keepertalentet har levert en god sesong så langt i Kolbotn etter et tøft år i fjor hvor hun for det aller meste ble sittende på benken. Panengstuen fikk totalt bare fem muligheter i 2021-sesongen.

– Det var kjipt å ikke spille, jeg hatet å sitte på benken og det var hovedgrunnen til at jeg dro. Jeg fikk ikke spille på grunn av Sunniva, men det er ikke hun som tar ut laget og det er ingen vits å bli sur på en lagvenninnene. Jeg måtte bare gjøre det bra på treningene og gripe sjansene jeg fikk. Stemningen var ok, men hun var kanskje ikke personen jeg hadde det kjempegøy med rett etter et laguttak, sier Panengstuen lattermildt.

I Kolbotn fikk hun tillit fra start og spilte de første fire kampene av sesongen. Men noen svake involveringer og prestasjoner medførte at hun igjen ble henvist til benken i fire kamper.

– Jeg tenkte «oi, shit!» i starten, men så tenkte jeg at jeg faen ikke skulle sitte på benken. Da måtte jeg bare bevise at jeg er bedre. Det var kjipt, men samtidig har jeg ikke spilt så mange kamper i Toppserien. Jeg var ikke noe god i starten, det var helt på sin plass, men nå har jeg gjort det mye bedre. Det er gøy, sier Kolbotn-spilleren.

– Hvordan påvirket benkingen deg, fryktet du å bli værende på benken igjen?

– Jeg ble forbanna og måtte bare prøve å vise på trening at det var feil. Etter det har jeg skjerpet meg.

Vanskelig valg

Flere ganger denne sesongen har også Kolbotn-talentet havnet på rundens lag etter gode prestasjoner. Bare Guro Pettersen blant keeperne i Toppserien har prestert bedre enn Panengstuen, ifølge NTB-børsen.

– Jeg tror overgangen var ganske viktig. Nå har jeg fått tillit og spilt ganske mye i Toppserien mot veldig mye bedre motstand. Selv om du er god på trening, er det kampene som har noe å si. Du kommer til et visst punkt hvor du må ta et nytt steg, sier Panengstuen, som ikke synes det var enkelt å forlate gamleklubben.

Der hadde hun et keeperteam bestående av Skoglund, tidligere landslagskeeper Ingrid Hjelmseth, og tidligere Stabæk- og Lyn-keeper Espen Granli.

– Det var kjempevanskelig. Jeg utviklet meg veldig under treningene, men hadde ikke bare lyst å utvikle meg der, men også i kamp. Jeg lurte på om jeg skulle være i Stabæk og ha en veldig bra treningshverdag – eller dra til Kolbotn og få brukt kvalitetene mine i kamp.

Valget falt på altså på Kolbotn for keepertalentet.

– Jeg savner å ha Selma her, vi er veldig gode venner, men jeg har fortsatt det gode samarbeidet med Ingrid her i Stabæk. Det er gøy å se Selma lykkes, sier Skoglund.

Å gi beskjeden til keeperlegenden var heller ikke enkelt for Panengstuen. Bare Maren Mjelde har flere landskamper enn Hjelmseths 138.

– Sett i etterkant vil jeg tro at hun skjønner at jeg hadde lyst på spilletid, men hun var vel ikke fornøyd og hadde nok håpet at jeg skulle bli i Stabæk. Men det ble litt for fristende å spille, erkjenner hun.

Og uten Panengstuen har Skoglund virkelig gjort plassen til sin og levert flere gode prestasjoner denne sesongen.

– Som 20-åring hadde jeg ikke forventet å levere så stabilt som jeg har gjort. Jeg hadde en god start på sesongen og har klart å holde nivået oppe, sier Stabæk-keeperen.

– Hæ?

At Panengstuen derimot skulle bli keeper var derimot langt ifra noen selvfølge.

Den tidligere Raufoss-spilleren startet karrieren som utespiller og havnet også på kretslag. Men under en kretslagssamling hvor den ene keeperen var syk, og den andre ble skadet i løpet av trening, ble hun spurt om hun kunne stå i mål under en øvelse.

– Neste samling var jeg tatt ut som keeper og ikke utespiller. Jeg skjønte ingenting. «Hæ, hva er dette for noe?» Jeg kom på trening uten keeperhansker siden jeg ikke var keeper, men etter hvert ble det til at jeg sto én omgang i mål og hadde én omgang som utespiller, forteller hun.

– Du ble keeper fordi du ble tvunget til det under en kretslagsssamling?

– Det var egentlig ikke jeg som valgte det, men hvem vet? Kanskje det hadde skjedd uansett. Men det er ikke sikkert, avslutter Panengstuen.