Minde om returen til Toppserien: – Har noe uoppgjort i Norge

Kristine Minde vil heve den gjeveste pokalen også her hjemme. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

Kristine Minde om hvorfor hun velger å returnere til norsk fotball etter over seks år i utlandet.

Sist oppdatert: 26. jun 2020 Skrevet av: Toppfotball Kvinner

 

Tekst: Kristine Minde, Wolfsburg (Rosenborg fra 1. august)

Seks og et halvt år i utlandet kommer mot en slutt og i juli måned vender jeg snuten hjem til Norge. Det er mange som har spurt meg hvorfor, spesielt siden «alle» reiser ut.

Jeg har vært ute mye lengre enn jeg først trodde jeg skulle. Allerede i januar 2014 dro jeg til Linköpings FC i Sverige, 21 år gammel. Jeg følte meg klar og det var et lett valg, selv om jeg dro ut før det ble «vanlig», men nå har jeg valgt å gå motsatt vei. Jeg flytter hjem.

«Men er det rett tidspunkt? Hva skjer med Toppserien nå som så mange store profiler drar? Vil alle tro jeg ønsker å trappe ned? Hvordan vil jeg håndtere overgangen fra en av verdens beste klubblag til en norsk klubb? Hvordan vil valget mitt påvirke landslagsplassen min? Vil jeg kunne leve av fotballen også hjemme i Norge?»

HVA, HVORFOR, NÅR? Kristine Minde har mange spørsmål før hun returnerer til Toppserien. Foto: Fredrik Varfjell / Bildbyrån.

Tankene har vært mange og jeg var lenge i tenkeboksen, jeg har ennå ikke svarene på alle spørsmålene jeg har stilt meg. Sammenlignet med valget om å spille i utlandet, var valget om å flytte hjem vanskeligere å ta, men når jeg først klarte å bestemme meg på sensommeren 2019 om at det var hjem jeg ville, så føles det helt rett.

Les også: Rosenborg henter nok en landslagsspiller – Lisa-Marie Utland forlater Reading

Jeg har også noe uoppgjort i Norge og flere drømmer jeg ønsker å oppnå i hjemlandet mitt. Jeg dro før jeg rakk å vinne noe. Nå kommer jeg hjem med fem seriegull og fire cupgull i bagasjen og forhåpentligvis får jeg enda en ny gullmedalje rundt halsen før jeg reiser hjem om noen uker. Jeg har hatt en fantastisk opplevelse i utlandet. Jeg har oppnådd flere gullmedaljer enn jeg noen gang har drømt om var mulig, og nådd en av mine store barndomsdrømmer om å spille i den tyske ligaen. Men jeg er sulten på mer og ønsker å oppleve det samme hjemme i Norge.

GODE MINNER PÅ HJEMMEBANE: Nesten 11 000 mennesker så Kristine Minde og resten av landslaget slå England 2-1 i en vennskapskamp i Bergen 3. september 2019. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

På nyåret 2020 gikk jeg i dialog med flere norske klubber. For meg var hjem først og fremst Norge og ikke bare Bergen. Selv om jeg selvfølgelig har en ekstra kjærlighet for byen mellom de syv fjell, så falt valget på bartebyen Trondheim i stedet. Noe ikke alle i min familie var like begeistret for. Spesielt pappaen min skulle nok ønske at jeg spilte lengre i utlandet og i hvertfall ikke at jeg signerte for Rosenborg BK.

Jeg kan jo delvis forstå tankene hans. Jeg vokste opp i en familie som heiet på Brann, men enda mer med en pappa som hatet RBK herrer. Jeg har kjent på det samme og jeg husker så tydelig at jeg sa til meg selv en dag på vei hjem fra skolen; «Jeg skulle aldri kunnet gifte meg med en trønder, det hadde jo aldri fungert». Men slik gikk det heldigvis ikke. I dag er jeg lykkelig gift med en trønder og jeg kunne ikke funnet meg en bedre mann å dele livet med. Han har de siste ni årene alltid vært støttende og latt meg få realisere mine drømmer og mål i livet. Og jeg vet han hadde respektert og støttet mitt valg av ny klubb, uansett land eller by, så lenge jeg hadde hatt gode nok argumenter for valget mitt.

Les også: Nå gir NTB deg spillerbørs og rundens lag i Toppserien

Og denne gang falt argumentene i RBK sin favør. Telefonmøtet jeg hadde med klubben i januar var positivt og jeg fikk et veldig godt inntrykk av klubben. Rosenborg BK er en satsning i riktig retning for fremtidens fotballkvinner. De har en sterk merkevare og jeg har stor tro på fremtidsplanene til klubben.

GIKK FOR TRØNDELAG: Bergenseren har valgt både mann og klubb fra Trøndelag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

Fremtidsplanene til Toppserien ser også lovende ut, og det har vært interessant å se utviklingen i ligaen siden jeg spilte min siste kamp der november 2013. Spesielt har Toppfotball Kvinner gjort en fantastisk jobb og landet den ene millionavtalen etter den ande. Siden jeg dro ut har omsetningen blitt mangedoblet, og jeg håper og tror vi vil se fruktene av satsningen innen kort tid. Noe ser jeg allerede, som at flere lag har proffdager, noe som bare LSK hadde én gang i uken da jeg spilte i Toppserien. 

Personlig har jeg høye mål for Toppserien, og jeg håper at hele ligaen i enda større grad vil ta steg i riktig retning, for det er fortsatt en lang vei å gå. Jeg drømmer om at flere norske fotballkvinner kan leve av fotballen også i hjemlandet sitt. Jeg ønsker at de skal ha et valg. At de ikke må dra ut for å få endene til å møtes, men fordi det er det rette valget med tanke på deres utvikling og deres målsettinger.

Les også: Få oversikt over hele spilleplanen og de første TV-kampene her

Å ta steget ut fra Norge kan være rett for mange. Jeg har selv erfart hvor mye jeg har vokst både som fotballspiller og person etter at jeg dro ut fra komfortsonen min i Norge. Det at flere i dag reiser ut, betyr forhåpentligvis at flere også kommer hjem igjen. Og da håper jeg de kommer tilbake til en serie som har utviklet seg, blitt mer profesjonell og hvor de kan fortsette å leve ut drømmene sine. Dagens og ikke minst fremtidens fotballjenter fortjener muligheten til å leve av å spille fotball på heltid og få oppnå drømmene sine, på lik linje med guttene, i hjemlandet sitt.

ERFAREN: Kristine Minde står foreløpig med 107 landskamper for Norge. Foto: Fredrik Varfjell / Bildbyrån.

Jeg har vært så heldig å få leve drømmen som profesjonell fotballspiller i utlandet i hele seks og et halv år. Nå gleder jeg meg over at jeg kan oppfylle en av de andre drømmene mine om å returnere til Norge og fortsette å leve av fotballen. Jeg har kanskje tatt et valg som min pappa ikke akkurat jubler for, men jeg håper virkelig han kommer og ser på kamp, og heier på meg når jeg spiller cupfinale med RBK Kvinner og den avgjørende kampen for seriegull om noen år. For jeg drømmer også om å kunne heve den gjeveste pokalen i Norge.

Som bergenser er jeg selvfølgelig skuffet over at Brann ikke er først ut av de to gjenværende store herreklubbene i Norge, men som norsk er jeg veldig stolt over RBK sin satsning på kvinner og at de ser verdien av å ha begge kjønn i samme klubb. Tenk så kult å ha begge A-lagene ute i Europa samtidig.

Let’s make history together!

RUNDE 1 | TOPPSERIEN
Rosenborg 1 - 1 LSK
Røa 0 - 1 Arna-Bjørnar
Avaldsnes 5 - 2 Lyn
Sandviken 3 - 2 Vålerenga
Klepp 0 - 0 Kolbotn