Intervju av Davy Wathne med Aurora Mikalsen

Sist oppdatert: 09. sep 2021 Skrevet av: Mette Hammerslandsandvikentoppfotball.no

 

 

  • Cup er gøy, sier Aurora Mikalsen (25) og gleder seg til kvartfinalemøtet med tabell-åtter Fløya fra divisjonsetasjen under.
  • Gøy fordi kampen avgjøres der og da og det ikke er rom for feiltrinn. Bommer du med innstilling og kampplan, er det over og ut og ingen vei tilbake. Det trigger noe i meg. Dessuten er det fint å få rullert litt på mannskapet og slippe til noen som ikke spiller så mye til hverdags.

Etter en marerittstart på Sandviken-karrieren har den tidligere Manchester United- og Tottenham-keeperen overtatt rollen som fast sisteskanse hos serielederne på Stemmemyren. Etter baklengsmålet og nesten-katastrofen mot Lyn i Oslo er det blitt tre strake seirer.

  • Og ikke et eneste baklengs, understreker den landslagsaktuelle fra Kristiansund. Bergen kjente hun litt fra tiden som videregående-elev på Tertnes og purung keeperspire i Arna-Bjørnar. Toppserie-erfaring har hun dessuten fra tre og en halv sesong i Kolbotn. Fra sommeren 2019 ble det England. Forklaringen?
  • Ingen sier nei når Manchester United banker på døren!

Aurora Mikalsen angrer ikke på at hun slo til da sjansen bød seg. Selv om Uniteds landslagskeeper beholdt plassen på førstelaget og sørget for at nykommeren fra Norge ble sittende på benken, lærte importstjernen en masse og utviklet seg enormt.

  • Men en keeper må ha kamptrening, sier Aurora Mikalsen som forklaring på overgangen til Tottenham. At det engelske eventyret ikke ble helt som i drømmene, skyldes dels pandemi og dels skader.
  • Da jeg kom til Sandviken, hadde jeg seks uker helt uten lagtrening bak meg. Jeg var alt annet enn kampklar, men plutselig var det på med hanskene.

Aurora Mikalsen strutter av selvtillit og er veldig trygg på egne ferdigheter og egne kvaliteter.

  • Så langvarig skade og manglende trening er ikke noe forsøk på å bortforklare brøleren mot Lyn. Den tar jeg på meg, og den er jeg ferdig med.

I utgangspunktet og langt opp i tenårene spilte Aurora Mikalsen sentral midtbane for plutselig å innse at det var keeper hun ville bli.

  • Fordi rollen fascinerte meg. De altavgjørende situasjonene. Konsekvensene av personlige feil og tabber.
  • Sånt som skremmer vettet av vanlige mennesker?
  • Ja, men jeg tiltrekkes av det. Det får frem det beste i meg. Det appellerer til konkurranseinstinktet mitt.
  • Men da ville du kanskje hatt det gøyere og travlere på et dårligere lag enn Sandviken?
  • I Kolbotn opplevde jeg bombardementet og rollen som skyteskive. Da jeg lengtet hjem til Norge, kom både de, Vålerenga og Rosenborg på banen.
  • Men du valgte pengene og Sandviken?
  • Ja, du kan tro! Det avgjørende var faktisk måten Sandviken spiller på. Jeg falt pladask for den.

Og så forklarer en engasjert Aurora Mikalsen hva det vil si å stå i mål i 2021. Å være en såkalt «spillende keeper».

  • Kommunisere med stopperne. Dirigere forsvaret med råd og tilrop både defensivt og i det oppbyggende spillet. Se pasningsalternativer. Finne rom. Jobben er nok langt mer krevende, kompleks og spennende enn mange tror.
  • Kan ytterligere avansement i cupen virke distraherende og ødelegge Sandvikens jakt på et historisk seriegull?
  • Tvert imot. Suksess avler suksess. Med den bredden vi har i stallen er det perfekt med mange store og viktige kamper i høstinnspurten, understreker Aurora Mikalsen før hun serverer følgende advarsel:
  • At Fløya ligger beskjedent plassert på nivå 2, betyr en helt annen type utfordring enn Rosenborg og Vålerenga. Dette går på ingen måte av seg selv. Vi får det garantert tøft mot en kvartfinalerival som vil legge seg lavt og selge seg dyrt.

Davy Wathne